Hi blind person and screen reader. Go to sitemenu or content

Sjømilitære Samfund

Sjømilitære Samfunds kommentarer til Forsvarssjefens Fagmilitære Råd – innspill til FDs langtidsplan

Publisert:

Forsvarssjefen (FSJ) anbefaler i sitt fagmilitære råd (FMR) strukturalternativ A. Sjømilitære Samfund (SMS) anser alternativ A som en god plan for de fleste aspektene av det fellesoperative Forsvaret, og anser at med dette alternativet vil Norge kunne ta ansvaret for at «Norge er NATO i nord». Fra et rent maritimt ståsted er alternativ B-sjø også god.

FMRs fokus på en kompetanse- og personelloppbygging slik at Forsvaret vil få en nødvendig utholdenhet og redundans, oppbygging av nødvendig logistikk og beredskapslagre, videreutvikling av Cyberforsvaret og teknologisk eksperimentering, anses også som sentrale forhold i arbeidet for å utvikle et troverdig, fremtidig forsvar.

Videreføring av eksisterende strukturelementer frem til nye enheter er operative er viktig, og vil sikre at det ikke oppstår alvorlige hull i Forsvarets operative evne.

Uansett struktur, så vil Forsvaret være avhengig av at driften får en tilstrekkelig løpende finansiering, slik at strukturen ikke «uthules».

Norge er en maritim nasjon, både geografisk og økonomisk. Behov for militær sjømakt kommer av våre interesser, geografi og geostrategiske posisjon. Havretten er den delen av folkeretten som regulerer den internasjonale rettsordenen på havet. En småstat som Norge er avhengig av en velfungerende havrett, noe som igjen fordrer at Norge er i stand til å hevde sine rettigheter. Det betyr at Norge må ha evne til å være robust tilstede både i havområdene og langs kysten med egnede kapasiteter, dvs. fartøyer og fly, på en slik måte at vi over tid viser evne og vilje til å hevde våre rettigheter, samt holde kontroll og orden. Dette betyr videre at våre militære enheter må kunne operere i alle farvann, og med en god regularitet og utholdenhet. Ovennevnte forhold er relativt uavhengig av hvilken militær trussel som til enhver tid finnes.

Norges kyst har i militær sammenheng alltid vært betraktet som en styrkemultiplikator, dvs. at den har vært en fordel for egne styrker og til hinder for motstanderen. NATOs planer for militære forsterkninger til Norge forutsetter at kysten og de indre ledene er tilgjengelige for egne operasjoner.

Kysten utgjør vårt strategiske tyngdepunkt, både geografisk, militært og økonomisk. Dersom vi ikke evner å forhindre andre i å bruke vår kyst, og ikke minst sikre egen bruk av kysten, kan det medføre at også norsk landmakt og luftmakt vil miste manøverrom og forsyningssikkerhet. Kontroll med kysten er et fellesoperativt problem og uten slik kontroll vil vi heller ikke evne å ta imot, føre frem og utnytte allierte forsterkinger, og kan heller ikke sikre og forsyne vår sivile befolking som er avhengig av sjøgående transport.

SMS mener at vår egen evne til å operere langs kysten og i de indre leder må styrkes ut over det alternativ A og B-sjø anbefaler, da FMR i for liten grad legger vekt på kystsonen. Norsk ansvarsområde inkludert kystsonen er meget stort, det er på størrelse med Middelhavet. Da er antall enheter en vesentlig faktor, slik at dette store området skal kunne dekkes på en god nok måte. Det er derfor behov for en vesentlig styrking i antall fartøyer med ulike kapasiteter utover FMR alternativ A og B-sjø. Slik styrking bør primært utgjøres av mindre kampfartøyer for kystnære operasjoner. Dersom den ikke justeres, vil FMRs anbefalte løsning utgjøre en strategisk utfordring, eller rettere et stort hull i vårt forsvar. SMS mener videre at en introduksjon av moderne sjøminer og en utvidelse av Kystjegerkommandoens kapasiteter og oppdrag i stor grad vil bedre evnen til kontroll og sikring av egne farvann. Dette vil også være tiltak som raskt kan øke forsvarsevnen.

For militær maritim aktivitet er det viktig å ha flere verktøy tilgjengelig, slik at ulike situasjoner kan møtes avhengig av alvorlighetsgrad, og avhengig av utviklingen av situasjonene, altså om de øker eller avtar i intensitet (eskalerer / de-eskalerer). Kystvaktfartøyer, undervannsbåter, korvetter og fregatter i samvirke med fly har alle ulike egenskaper som utfyller hverandre. Den komplementære effekten av sammensatte maritime og fellesoperative stridsgrupper tillater ikke bare å skalere respons, men også å kunne operere i situasjoner med høyere trussel enn hva én enkelt plattform kan. SMS mener at det også er av stor betydning at Sjøforsvaret får en god evne til operativt samvirke mellom forsvarsgrenene. Sjøforsvaret må kunne gi støtte til Hæren i form av ildstøtte og taktisk mobilitet.

Nye undervannsbåter er i prosjekteringsfasen. FSJ anbefaler 5 undervannsbåter i sitt fagmilitære råd. SMS vil imidlertid opprettholde sitt syn og argumentasjon på at det er 6 undervannsbåter som er det minimum antall undervannsbåter Norge må ha for å kunne levere en tilfredsstillende operativ effekt.

Det går svært raskt å bygge ned Forsvarets struktur, men det vil ta lang tid å bygge den opp igjen. Dette fordi oppbygging av kompetanse, dvs. utdanning av nytt personell og anskaffelse av militært utstyr, ofte tar mange år. FSJ beskriver i FMR Forsvarets svakheter i forhold til ønsket evne til oppgaveløsning, og skisserer en metode for å bedre dette i løpet av en 20-årsperiode. Forsvarets svakheter og mangler er relatert til dagens situasjon, og disse svakhetene mener SMS må korrigeres raskt. Tidligere anskaffelser som for eksempel kjøpet av nye transportfly viser at det er mulig med hurtige anskaffelser også av større strukturenheter. Maritime systemer som bør kunne anskaffes raskt er for eksempel mineryddingskapasitet, kystvaktfartøyer og maritime helikoptre til Kystvakten. Det er også meget viktig at prosjektering av nye overflate kampfartøyer nå blir iverksatt hurtig.

Alternativ B-land, C og D beskriver en maritim struktur som er alt for liten, både til å dekke våre havområder og ikke minst kysten. En slik maritim struktur vil føre til at Norge ikke evner å følge opp eget ansvar, plikter og retter i havområdene. Videre vil kysten bli liggende de facto ubeskyttet. Alternativene B-land, C og D utgjør derfor innretninger av Sjøforsvaret som umuliggjør et effektivt forsvar både nasjonalt og i en Nato-kontekst. SMS fraråder derfor disse alternativene.

Anbefaling

Sjømilitære Samfund sammenfatter følgende hovedanbefalinger til arbeidet med ny LTP:

  • a) FSJs FMR alternativ A er det eneste alternativet som vil gi et godt nok fellesoperativt forsvar. Men, FMR legger i for liten grad vekt på de kystnære områdene.
  • b) Prosjektering av nye fregatter og mindre overflatekampfartøyer må iverksettes raskt. Det må inngås kontrakt på seks undervannsbåter.
  • c) En hurtig økning av personellvolumet må vektlegges. Økt inntak til Forsvarets skoler bør iverksettes allerede fra 2020.
  • d) Det må vektlegges at Forsvaret kontinuerlig skal ha en høy operativ standard og beredskap på de enhetene som er i strukturen.
  • e) Strukturelementer må ikke fases ut før nye kapasiteter er på plass.

Bjørn Egenberg
Kommandør (P)
President SMS