Hi blind person and screen reader. Go to sitemenu or content

Sjømilitære Samfund

Beskrivelse

Marinen seiler i formasjon ut Ofotfjorden under øvelse Flotex. Foto: Forsvaret

Historie

Sjømilitære Samfund ble stiftet 4. desember 1835 i Fredriksvern (Stavern). Foranledningen var “Plan for utvikling av den nye norske krigsflåte”, angitt ved Kgl. res. av 19.3.1822, hvor skjærgårdsflåten ble foreslått erstattet med en havgående flåte. Hovedargumentet var erfaringene som ble høstet under Napoleonskrigene og som er illustrert så glimrende av Ibsen: “Ennu går sagn om de trengselsår, som folk der stedtes i. Engelske kryssere stengte hver havn, i landet var misvekst og nød.”

Planens hovedprinsipp syntes å bli akseptert innen egne rekker, men Hæren, som gjerne så Marinens fornemste oppgave som forpost mot invasjon, reiste motforestillinger. Disse motforestillinger vant etter hvert gehør hos Marinens offiserer som derved ble splittet i to leirer.

I 1833, elleve år etter at planen var foreslått, ble det utnevnt en ny kommisjon som i sin innstilling sluttet seg til skjærgårdsforsvarets idé. Et av kommisjonens medlemmer, kommandørkaptein, senere viceadmiral Müller, tok initiativ til samling av Marinens offiserer hvor han argumenterte for Marinekommisjonens forslag. Han fremkastet tanken om jevnlige offiserssamlinger for drøftelse av faglige spørsmål og håpet på denne måte å kunne overvinne den opposisjon mot Marinekommisjonens forslag – og derved eget syn – som hersket innen en del av Sjøoffiserskorpset.

Tanken ble fulgt opp og “Det Søemilitære Samfund” var en realitet.

Hver gang myndighetene senere har overveiet nye planer og fremsatt nye forslag om Sjøforsvarsspørsmål, har de ganske naturlig påkalt Sjømilitære Samfunds interesse. Diskusjonene om disse emnene har derfor vært like hyppige som de forsvarskommisjoner og forslag til byggeplaner og nyordninger vi har hatt siden 1835. Sjømilitære Samfund har således gjennom hele sin over 160 års historie aktivt bidratt med utformingen av Sjøforsvarets struktur. Denne aktivitet har favnet alle hovedelementer, men med sammensetningen av sjøkrigsmateriellet som det mest omdiskuterte – naturlig nok.

Kameratskap og korpsånd er blitt styrket ved at det ved fagmilitære sammenkomster arrangeres sosialt samvær. Dessuten har Sjømilitære Samfund innsett verdien av sosiale sammenkomster, hvor årlig stiftelsesmiddag og juleball har vært hovedingrediensene. Kombinasjonen av fagmilitære sammenkomster og sosialt samvær har skapt et samhold mellom medlemmene, og er av uvurderlig betydning for Sjøforsvaret.

Det er utgitt flere beretninger om Sjømilitære Samfunds virke

I den første beretning uttaler forfatterne:

“At Marinens anliggender alltid har inntatt førsteplassen har sin ganske naturlige forklaring: For det tør sies at bak den divergens i meninger som har gjort seg gjeldende hos oss som i alle andre land, har der vært en følelse som standen gjennomgående har vært besjelet av, og ett bånd som har knyttet individene sammen, nemlig en sterk og varm kjærlighet til og interesse for sjøvernet og sjøoffiserskallet. Dette har vært en følelse som er blitt fremkalt nesten fra inntredelsen på Sjøkrigsskolen og hurtig har satt sine røtter i sjelen, og som også har preget dem som har gått ut som vernepliktige offiserer. De synes for en stor del å henge ved Marinen med sterke, uslitelige bånd.”

Det er Sjømilitære Samfunds oppgave å bevare og styrke denne følelsen og disse båndene, ikke bare blant dem som går ut fra Sjøkrigsskolen, men for alle som i et vidstrakt land og med en vidstrakt kyst, har interesse for Sjøforsvarets tarv og utvikling.

Historiske merkedager

  1. desember 1835: Sjømilitære Samfund blir stiftet på Fredriksvern med kommandørkaptein C.C. Lous som formann.

  2. desember 1841: Sjømilitære Samfund ble erklært for oppløst, “indtil heldigere omstændigheter for dets virksomhet maatte indtræde”. Grunnen til dette var i alt vesentlig dalende interesse blant medlemmene, og derav mangelfull deltagelse på møter fra 1838.

  3. oktober 1866: Sjømilitære Samfund ble gjenetablert, og det første møte etter oppholdet ble avholdt på Horten.

  4. november 1882: “Norsk Tidsskrift for Sjøvesen”, organ for Sjømilitære Samfund, utkom med sitt første hefte. Redaktør: Kommandør H. J. Müller.

  5. oktober 1883: Ved kgl. res. fikk Sjømilitære Samfund tillatelse til å la orlogsflagget heises ved Samfundsbygningen i Horten.

  6. november 1883: Samfundsbygningen innvies.

  7. april 1889: Sjømilitære Samfund vedtar å oppsette prisoppgaver. I 1870 ble det også vedtatt å sette opp prisoppgaver, men da ingen besvarelser kom inn, ble saken henlagt.

  8. oktober 1917: Sjømilitære Samfund mottar gavebrev på kroner 25.000 fra kaptein i Marinen Olaf Hanssen til fond for fremme av vitenskapelig arbeide av betydning for Marinens utvikling. Gavebrevet blir gitt i takknemlig erindring om den utmerkede utdannelse han har fått på Sjøkrigsskolen.

  9. juli 1951: Sjømilitære Samfund mottar et gavebrev på kr 10.000 fra vpl kaptein Svend Foyn Bruun for opprettelse av Fru Eleonore Vedelers Fond med formål å yte hjelp til pensjonerte offiserer og unge løytnanter til deltagelse i festlige tilstelninger på Sjømilitære Samfund.

  10. oktober 1961: Sjømilitære Samfund melder seg ut av Embetsmennenes Landsforbund og inn i Befalets Fellesorganisasjon.

  11. januar 1963: Sjømilitære Samfunds Hovedstyre overføres fra Horten til Bergen. Det etableres et lokalstyre i Horten med blant annet ansvar for forvaltning av Samfundsbygningen.

  12. januar 1967: Sjømilitære Samfunds Hovedstyre overføres fra Bergen til Oslo med fagforeningsvirksomhet som hovedoppgave. Det opprettes et Foreningsstyre i Bergen med fagmilitær og sosial virksomhet som hovedoppgaver.

  13. september 1971: Sjømilitære Samfund underrettes av Sandefjord Byfogdembete at det i gjensidig testamente mellom Jacob Georg Tveten Harlan og hustru Ingeborg Harlan blant annet er anført at det for boets aksjer i A/S Kosmos skal opprettes et legat til videre utdannelse av maskinoffiserer i Den Kongelige Norske Marine. 2560 aksjer med pålydende kroner 100 utgjorde til sammen kroner 256.000.

  14. november 1984: Sjømilitære Samfund vedtar å flytte Hovedstyret fra Oslo til Bergen. Foreningsstyret legges ned. Fagforeningsvirksomheten utgår. Som medlemmer kan også opptas personer hvis tilknytning til totalforsvaret og/eller interesse for totalforsvarsspørsmål er slik at de bør gis anledning til medlemskap. Alle medlemmer skal være stemmeberettiget.

  15. november 1985: Sjømilitære Samfund feirer sitt 150 års jubileum i Haakonshallen, Bergen.

  16. september 1989: Sjømilitære Samfund avholder sitt første Øysteseseminar ved Hardanger Hotell med over 100 deltagere. Tema: “Forsvarsstudien 1991”.

  17. mars 1991: Sjømilitære Samfund vedtar å utgi en medlemshåndbok (lommealmanakk).

  18. mai 1991: Sjømilitære Samfund avholder sitt andre Øysteseseminar ved Hardangerfjord Hotell med 150 delta - gere. Tema: “Om utdanning i samfunnet og i Sjøforsvaret”.

  19. mai 1992: Sjømilitære Samfund avholder sitt tredje Øysteseseminar ved Hardangerfjord Hotell med 180 deltagere. Tema: “Sjøforsvaret År 2012 – Fortsatt Stridsdyktig?”.

  20. januar 1993: Driften av Samfundsbygningen legges direkte under Hovedstyret. Det etableres et Husstyre i Horten med ansvar for daglig drift av bygningen. Husstyret består av sivilingeniør Jan F Lund(husfar), arkitekt Ragnar Korneliussen, økonomidirektør Tom Knudsen og orlogskaptein Ingvar Fosheim(husmenn).

  21. april 1993: Sjømilitære Samfund vedtar å iverksette forlagsvirksomhet i regi av Norsk Tidsskrift for Sjøvesen. Redaktør: Kommandørkaptein Svein Carl Sivertsen. Første bokutgivelse er “Men bølgene er jo fri”, om Shetland/Norge forbindelsene 1940–45.

  22. juni 1993: Sjømilitære Samfund påpeker overfor Generalinspektøren for Sjøforsvaret at deltagelse i internasjonale operasjoner for fartøyenes besetning må være en forpliktelse og ikke en frivillighetssak.

  23. september 1993: Hovedstyret vedtar, etter forslag fra Generalinspektøren fra Sjøforsvaret, å igangsette arbeid med å reise en statue av Leif Andreas Larsen(Shetlands- Larsen). Bergen Kommune enig. Plassering: Torgutstikkeren i Bergen. Kunstner Knut Steen, valgt etter konkurranse. Kostnad: 1 million kroner.

  24. mai 1994: Sjømilitære Samfund avholder sitt fjerde Øysteseseminar ved Hardangerfjord Hotell med 170 deltagere. Tema: “Kyststaten Norge – Sjøforsvarets rolle”.

  25. november 1994: Sjømilitære Samfund overrekker HM Kong Harald V eksemplar nummer 1 av 12 statuetter av Kong Haakon VII, laget av billedhugger Nils Aas, for tildeling til de gjenlevende 10 av 38 innehavere av Krigskorset i Sjøforsvaret. Eksemplar nummer 12 får en verdig plassering i Samfundsbygningen sammen med oversikt over de 38 innehavere av Krigskorset i Sjøforsvaret.

  26. mai 1995: HKH Kronprins Haakon avduker monument over Leif Andreas Larsen (Shetlands-Larsen) på Torgutstikkeren (senere kalt Shetlands-Larsens brygge) i Bergen.

  27. desember 1995: Sjømilitære Samfunds 160 års stiftelsesmiddag avholdes i Samfundsbygningen med HM Kong Harald V og HKH Kronprins Haakon som gjester. Fenrik HKH Kronprins Haakon holder talen “Årets kull ved Sjøkrigsskolen”.

  28. januar 1996: Hovedstyret beslutter å starte en skriftserie i Norsk Tidsskrift for Sjøvesens regi. Hensikten er å presentere sjømilitært/maritimt stoff som blir for omfattende som tidsskriftartikkel og for kort som normal bokutgivelse. Førsteutgivelse i stivbind: "Sjømilitære Samfunds 160 årige historie – Glimt fra perioden 1835 – 1996.

  29. mai 1996: Sjømilitære Samfund avholder sitt femte Øysteseseminar ved Hardangerfjord Hotell med 190 deltagere, minimesse inkludert med 30 deltagere. Tema: “Materiellanskaffelser – Hvorfor, Hva, Hvordan”.

  30. september 1996: Forsvarssjefen gir tillatelse til at Sjømilitære Samfunds fortjenestemedalje kan bæres på uniform.

  31. august 1998: Sjømilitære Samfund avholder sitt første Ulvikseminar ved Brakanes Hotel med 325 deltagere, minimesse inkludert med 70 deltagere. Tema: “Sjømakt i det 21. århundre”.

  32. august 2000: Sjømilitære Samfund avholder sitt Ulvikseminar 2 med 340 deltagere, minimesse inkludert med 70 deltagere. Tema «Anvendelse og utøvelse av sjømakt i det 21. århundre».

  33. august 2002: Sjømilitære Samfund avholder sitt tredje seminar i Ulvik, nå benevnt Sjømaktseminar (dette er det åttende i rekken). 350 deltagere, minimesse inkludert med 65 deltagere. Tema “Maritimt forsvar av norske interesser”.

  34. august 2004: Sjømilitære Samfund avholder sitt fjerde seminar i Ulvik, Sjømaktseminar nr. 9. 350 deltagere, messe inkludert med 70 deltagere. Tema “Sjømakt som konfliktløser – nasjonalt og internasjonalt”.

April 2006: Brev til forsvarsministeren med anmodning om opprettelse av bredt sammensatt forsvarspolitisk utvalg.

  1. august - 2. september 2006: Sjømaktseminar nr. 10 “Sjøforsvaret og nordområdene”. 365 påmeldte deltagere. Juni 2008: Stortinget vedtar Langtidsplanen for Forsvaret, 2009–2013. LTP bekrefter at Skjoldklassen skal være en viktig del av Sjøforsvarets struktur.

28.–29. august 2008: Sjømaktseminar nr 11 ”Sjøforsvaret som sikkerhetspolitisk verktøy”. 360 påmeldte deltagere.

31.desember 2008: Olavsvern base stenges som følge av stortingsvedtak.