Forsvarspolitikkens hovedutfordringer

Forsvaret har for tiden betydelig oppmerksomhet i mediene, men oppmerksomheten dreier seg om enkeltsaker som krenkelse av kvinner i tjeneste, anskaffelse av stridsvogner og hjelp til Ukraina. Disse sakene er viktige nok, men de ligger på siden av sentrale politiske utfordringer som krever handling. Følgende utfordringer må håndteres omgående, og delvis speiles i revidert budsjett. På det avgjørende, overordnede nivå er nødvendig politisk handling ikke avhengig av å vente på kommisjonsinnstillingene eller Fagmilitært råd, som fremlegges i løpet av våren.

1. Budsjettutviklingen

Det er vel kjent at Forsvaret gjennom mange år har hatt sterkt begrenset kapasitet for nasjonalt forsvar, selvstendig så vel som i rammen av NATO- operasjoner. Årsaken er at utilstrekkelige driftsbudsjetter har medført at selv den begrensede, vedtatte strukturen ikke er innsatsklar på grunn av vesentlige mangler. Det gjelder personell, vedlikehold og nødvendige beholdninger, f.eks. ammunisjon, i tillegg til visse sentrale våpen- og materiellkategorier (eks. luftvern, helikoptre og langtrekkende ild).

Den overordnede forutsetningen for en rask og ressurseffektiv styrking av forsvarsevnen er å få fastlagt – med nødvendig bred politisk forankring – en bindende ramme for budsjettutviklingen for de nærmeste årene. Vil Regjeringen sikre politisk grunnlag for å øke forsvarsbevilgning til minst 2% av BNP (bunnplanken i NATOs ambisjonsnivå), og i så fall med en tidshorisont som gir rask forbedring i Forsvarets kampkraft?

2. Styrking av driftsbudsjettet

Gitt den forverrede sikkerhetspolitiske utviklingen må det være en umiddelbar prioritet å iverksette tiltak som raskest mulig kan styrke Forsvarets kampkraft og utholdenhet. Dette vil måtte innebære vesentlig øking av driftsbudsjettet, både for å dekke behovene som følger av tidligere og nåværende underdekning, og behov som vil oppstå med planlagte investeringer. Vil Regjeringen foreslå øking av driftsbudsjettet slik at prioriterte tiltak kan gjennomføres omgående?

3. Personellsituasjonen

Personellmangel er den dominerende begrensningen for alle forsvarsgrenenes operative styrke. Vil Regjeringen tilskynde kritiske økinger i skoleopptak, rekruttering av kategorier med sivil fagkompetanse, samt tiltak for reduksjon/forsinkelse av uønsket avgang, og sørge for at eventuelle begrensende regler fjernes?

På vegne av arbeidsgruppen,
Institutt for Forsvarsopplysning
Nils Holme
n.holme@online.no

Brevets bakgrunn

Institutt for Forsvarsopplysning (IFO) har etablert en arbeidsgruppe som ser på utviklingen i Forsvaret sett i relasjon til nasjonale behov og allierte forpliktelser, slik planene blant annet fremgår av forsvarsbudsjettet, Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) og Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Arbeidsgruppen har skrevet tre notater:

Det første, «På vei mot et realistisk krigsforsvar», er datert 14. juni 2017.
Det andre, «Forsvaret: Tid for politiske valg», er datert 15. januar 2020.
Det tredje, «Forsvarsbudsjettet for 2023», er datert 20. november 2022.

Notatene er skrevet av Nils Holme, tidligere direktør FFI med bistand fra: Espen Amundsen, generalmajor (P) (første notat), Per Bøthun, generalløytnant (P), Roar Haugen, generalmajor (P), Bjarne Nermo, brigader (P), Ole-Gerhard Røn, kontreadmiral (P) og Anders S. Veel, flaggkommandør (P).